I distriktet Nuwakot gir vi stipend til 20 jenter i to forskjellige landsbyer. For noen dager siden fikk jeg møte disse jentene for første gang. Her er risikoen for menneskehandel veldig stor, og situasjonen er forverret etter jordskjelvene. Selv hjelpearbeidere med nødhjelp har kommet med hensikter om å bortføre og selge jentene som bor her. Flere av jentene ar barn av kvinner som har vært offer for menneskehandel og er gjerne født med HIV. De vet av den grunn ikke hvem faren sin er og er under ekstra stor risiko for å bli solgt.
De får oppfølging av vår samarbeidsorganisasjon, Shakti Samuha, som har jobbet mot menneskehandel i Nepal siden 1996 og som er etablert av trafficking survivors. De jobber også med holdningsskapende arbeid i disse landsbyene og har blant annet lært bort et dramastykke til jentene våre som de fremfører for å sette lys på menneskehandel i sine lokalsamfunn.
Det var tydelig at disse jentene ønsker å jobbe for forandring i landsbyene sine og de viste stor takknemlighet for muligheten til å gå på skole. Det gleder mitt hjerte! Vi håper etter vært på å utvide stipendprosjektet i Nuwakot, så flere jenter i dette området kan få en god og trygg fremtid.
Da vi ankom lokale strømmet alle jentene mot oss og skulle gi oss slike blomster. Vi fikk alle hendene fulle. Da vi hadde satt oss var det noen av jentene som sang en velkomstsang de selv har skrevet og komponert.
Alle jentene måtte skrive ned hva de ønsker å bli. Det gikk stort sett i lærer, men det var også innslag av sanger, pilot, ingeniør og sykepleier.Noe av skolematerialet vi gav ut.Disse heltene sørger for god oppfølging av jentene våre i Nuwakot.
Vi spiste god mat før vi og jentene reiste av gåre hvert til vårt.På tilbakeveien til Katmandu valgte sjåføren å kjøre en annen vei. Turen som skulle ta 1,5-2 timer tok 5,5 time. Det er som nevnt svært dårlige veier i Nepal og vi sto fast hele tre ganger fordi større kjøretøy sto fast i veien. I tillegg ble vi stoppet av politiet én gang, hadde en sjåfør som kjørte evig tregt, veien var langt mer kronglete enn den vi kjørte til og da vi kom til Katmandu sto vi fast i kø. Det ble litt av en opplevelse og en ordentlig smak på «the real Nepal’. Dessverre rakk jeg ikke vaffelsamlingen på Den Norske Ambassaden som jeg hadde gledet meg veldig til. Men, men..Vi fikk igjen sett utrolig mye fin natur på veien til og fra. Steike.Det var unger som lekte på brua.
Vi kjørte over et høyt fjell.
Disse guttene gikk forbi oss en av gangene vi satt fast. De tøffa seg skikkelig og synes det var stor stas å bli tatt bilde av.
