Ny borgerkrig i Nepal?

Nå har jeg vært i Nepal i to dager. Jeg har fått oppdatering på situasjonen her i landet og det er mye å ta inn over seg. Ikke nok med at de har hatt to store jordskjelv og nærmere 400 etterskjelv over fire på richter skala, monsunregn og 3 millioner som fortsatt bor i midlertidig løsninger; de siste ukene har det vært voldelige protester over hele landet. Blant annet ble nylig åtte politimenn og en 2-åring drept ved brenning og skyting i et opprør vest i Nepal. Myndighetene er klare med militære i fem distrikter, og det er ikke umulig at det bryter ut borgerkrig i den kommende tiden. Bakgrunnen for den pressede situasjonen er uenigheter rundt grunnloven som ennå ikke er på plass etter en god del år med forsøk på å ferdigstille den. Mange ønsker at Nepal skal bli en hindustat. Dette medfører ikke bare at man risikerer fengselsstraff for å spise kukjøtt, men også at landet da legger kastesystemet som grunnvoll. Kastesystemet går ut på at noen mennesker er mer verdt enn andre – folks verdi blir rangert etter hvilken kaste de tilhører. Dette ble forbudt i 1963 i Nepal, men er i høy grad å finne i store deler av samfunnet. Hvis det blir en del av grunnloven kan diskriminering av lavkaster og kasteløse rettferdiggjøres i enda større grad.

Nok politikk. Hva har jeg rukket å gjøre?
Jeg har vært i safe house og hengt en del med de åtte SHE=Precious-jentene som bor der. Fire av de kjenner jeg fra før. Svært hyggelig å møte de igjen og å bli kjent med de nye. Det er disse jeg kommer til å være mest med de neste ukene. Indira bor også her. I kveld var vi alle i 12-årsbursdagen til nevøen til Indira. Det var stas.

I dag har jeg også vært på hjemmebesøk hos ei anna av jentene våre. Jeg møtte familien hennes og fikk personlig overrekke henne stipend for de neste tre månedene. Hun og familien bor i et ganske stusselig hus, og faren hennes har kreft, men får behandling med støtte fra myndighetene og en menighet. Det virket dog som de tok situasjonen med ro.

Det er veldig rart å se disse jentene; se hvor fine de er, hvor gode de er mot hverandre, at de ler, hvor verdifulle de er, for så å høre om bakgrunnen deres der de har opplevd helt grusomme ting. Det er stor kontrast.  Jeg skal komme tilbake til dette senere, og satser på å få utdypet litt mer.

Det var foresten et etterskjelv på 4,4 i dag tidlig, men det var for langt unna til at jeg la merke til det her jeg bor. Jeg har sett relativt lite av ødeleggelsene fra jordskjelvene til nå, siden der jeg bor, Patan som er rett utenfor Katmandu, er lite rammet.