Når bussene er så fulle at folk tyter ut døra og sitter på taket

 

Den siste uka har vært både surrealistisk og fin. Surrealistisk fordi det har er bensinkrise i Nepal. Fin fordi jeg har hatt noen svært spennende møter og fine stunder med mennesker.

India har satt igang en handelsblokade. De er nemlig interessert i Tarai-regionen i Nepal og ønsker at de skal få en egen stat. Nå som Nepal har blitt føderalt med den nye grunnloven er dette mulig. I Tarai er det mye som er likt med India. Hvis regionen blir en egen stat blir området mer selvstendig og India har større sjangs til å ta over. Handelsblokaden har resultert i at bensinkøene er flere hundre meter lange, bensin må stort sett kjøpes svart og prisen er 5 ganger hva det var forrige uke. Siden er færre biler og busser, er de bussene som faktisk kjører så stappfulle at det tyter ut folk av bussdøra og folk sitter på taket. Flere skoler har vært nødt til å stenge fordi elevene ikke kommer seg på skolen. Flere kaféer og restauranter kan ikke holde åpent fordi de ikke har gass til gassovnene og de kan derfor ikke lage mat. Matprisene stiger. Det er mangel på medisiner. Det er færre folk i gatene, siden det er vanskeligere å komme seg rundt og butikkeiere tjener derfor mindre. Landet holder på å bygge seg opp etter jordskjelvene, har allerede 35-40 % arbeidsledighet, har i det siste vært på tampen til borgerkrig, og har generelt mange store utfordringer. India har virkelig valgt å sparke de mens de ligger nede. Det ser heldigvis ut som det kommer til å stoppe innen en ukes tid.

Vi skulle jo egentlig på tur til Gurkha denne uka. Indira ringte rundt for å prøve å få tak i nok bensin. Vi trengte 50 liter, hun fikk bare tak i 20, så vi måtte avlyse. Har dessuten hatt ganske mange interresante bussopplevelser den siste uka. Og man vet aldri helt om man kommer seg hjem igjen om man tar en tur rundt i Katmandu. 

Har som nevnt ellers hatt veldig mange fine stunder. Jeg har møtt flere av jentene våre og de heltene som engasjerer seg i stipendprosjektet, vært på besøk hjemme hos nye og gamle venner, vært i bursdag, fått omvisning på et lite søppelresirkuleringsannlegg, hatt gode og inspirerende samtaler, vært på momo-party hos jentene i safe house, og på kino og shopping. Svært innholdsrike og gode dager. 

I mårra kveld drar jeg hjem. Skulle virkelig ønske jeg kunne være her lengre. Har hatt det så innmari fint. Langt finere enn det jeg hadde forventa.

DSC_9838
Hun viste meg stolt frem sitt hjem, nabolaget, dammen og gamlehjemmet der hun frivillig bruker mye tid, og hun lagde ordentlig god mat til meg.
DSC_9843
I dammen var det ekstremt høy fisketetthet. Vi matet dem og de sverma opp til overflaten. Ingen fisker her, på grunn av en overtro om at om man gjør det vekker man opp en slange som bor i dammen.

DSC_9910

DSC_9916
Dette er langt fra de mest overfylte bussene.
IMG_5580
Hele huset bidro da det skulle lages momo. Og selvsagt skjer matlaging på gulvet.

IMG_5581

DSC_0004
På søppelresirkuleringsanlegget lager de kjempefine skrivebøker og kort av resirkulert papir. Si ifra om du kjenner en bedrift som er interessert i å importere dette! De driver også med opplæring til søppelsortering på barneskoler. Prosjektet heter Children-BEEP.

DSC_0044

DSC_0017

Comments are closed