I dag fikk jeg være med på et lite gjennombrudd for ei av jentene. Hun er 17 år, går i 8. klasse og har en fortid til å grine av. Hun sliter en del med det faglige på skolen og dette har jeg visst en stund. Spesielt synes hun engelsk er vanskelig, og det er spesielt utfordrende med tanke på at skolen hun går på har all undervisningen på engelsk. Hun har dog selv valgt å gå på denne skolen fordi det er en god skole.
Hun får til å lese engelsk, men hun forstår ikke hva hun leser. Derfor har hun fått 2. og 3.klassepensum som hun skal prøve seg på. Hun fortalte meg om dette, og sa at det er mange oppgaver på skolen hun ikke får gjort ordentlig fordi hun ikke forstår det hun leser og hun skriver derfor bare det medelevene skriver. Hun leste litt for meg.
Etterhvert ba jeg henne om å prøve å oversette ett par avsnitt fra engelsk til nepali, slik at hun kunne øve seg på å forstå det hun leser. Til å begynne med var hun veldig skeptisk og sa at læreren hennes hadde kun bedt henne om å lese dette, og har sagt at det ikke er så viktig om hun forstår alt. Likevel prøvde hun seg, og jeg så raskt at dette engasjerte henne. Hun fikk hjelp til en del ord fra Indira, og skrev ned de vanskelige ordene og hva de betyr på nepali. Hun kjente mestring, og det er virkelig noe hun trenger. Håper dette kan være starten på enda mer mestring for henne.
I følge World Economic Forum øker jenters fremtidig inntjening med 10-15 % i snitt for hvert år hun fullfører på barneskolen. For hvert år hun fullfører på ungdomsskolen øker hennes fremtidig inntjening med 15-20 %. Dette gir resultater for både jenta, familien og samfunnet, og er noe helt annet enn om hun må bli nedverget og utnyttet i sex-industrien.
Nå er det bare én uke igjen i Nepal. Den skal brukes godt. Skal mest sannsynlig en tur til Gurkha (hvis vi får tak i nok bensin) og er ellers ganske booket. Ser frem til å komme hjem der alt bare fungerer, til den friske Oslolufta, til menneskene, til rent og godt springvann og til å slippe å spise ris opp til to ganger om dagen. Men før den tid er det mye jeg ser frem til i den siste uka i Nepal.
