De siste dagene har jeg fått innblikk i en veldig urovekkende sak. Det som er mest urovekkende er at denne saken ikke er unik.
Det er en drapsak. En ung dame ble drept. En prostituert. Hun jobbet på dansebar og det ser ut til at hun ble drept av typen sin. Hun ble funnet med store ytre skader som tydelig vitner om vold. Typen og hans miljø mener hun døde av å drikke gift – at hun tok selvmord.
Indira kjenner til saken, og har jobbet i det siste med å finne et hjem til den ett år gamle sønnen til den drepte. I går etter Indira og jeg hadde møtt noen av SHE=Precious-jentene og spist lunsj fikk hun telefon om at familien til den drepte var ved politistasjonen og skulle til å anmelde saken i nærheten av der vi befant oss. Vi dro dit og møtte foreldrene til den drepte. De hadde blikk fylt med håpløshet. I tillegg var 6-7 menneskerettighetsaktivister fra nettverket Indira er med i der. De ønsket å overtale politiet til å ta opp saken. Det er utrolig å tenke på at de er nødt til å prøve å overtale politet til å gjøre jobben sin.
Jeg hadde en avtale og måtte dra videre, men fikk en oppdatering på hvordan det hadde gått. Indira sa politiet hadde prøvd å få foreldrene til kvinnen til å ikke anmelde saken siden drapsofferet «mest sannsynlig» hadde tatt selvmord. Indira og de andre stilte seg svært kritisk til påstanden og spurte blant annet hvordan de kunne si dette når drapsofferet hadde blitt funnet med sår og merker som tydelig vitnet om vold som åpenbart har blitt utført av noen andre enn henne selv. Saken ble anmeldt, men det var tydelig at noen av Katmandus gangstere er involvert. Disse kommer til å betale penger under bordet og saken vil bli henlagt. Indira og de andre menneskerettighetsaktivistene har ikke mer de kan gjøre og har heller ingen beskyttelse om de skulle ha gjort noe.
Dette må familien til den drepte leve med. De har i realiteten ingen rettssikkerhet, og de er langt fra de eneste.
«In this country justice always negotiates with money«, sa Indira til meg i dag.
