Katia er ei av de som bor i safehouse. Da Katia ble født, ville ikke moren hennes ha henne, og hun ble derfor tatt vare på av besteforeldrene sine. Etterhvert synes besteforeldrene at hun ble en for stor byrde og plasserte henne i et hjem drevet av en stor, anerkjent NGO i Nepal som hjelper vanskeligstilte kvinner. Dette var hennes hjem fra hun var 4 år til hun var 6 år gammel. Her ble hun seksuelt misbrukt.
En ferie dro hun på besøk til slektninger og fortalte om overgrepene. De sa hun kunne bo hos dem, så hun slapp å dra tilbake og bli misbrukt igjen.
Situasjonen ble i midlertid ikke noe særlig bedre hos disse slektningene. Hun ble stadig banket opp og slått. Hun lærte seg å lyve, for å unngå noen av slagene. I tillegg måtte hun jobbe. Hun måtte bære store mengder vann i flere timer hver dag. Hun fikk ikke mat om hun ikke var ferdig på tida, og ofte var hun så utkjørt når hun kom hjem at hun sovna med en gang, så hun ikke fikk i seg mat.
Etter det store jordskjelvet i 2015 mente slektningene at hun var en for stor byrde. Moren ønsket heller ikke å ha noe med henne å gjøre.
En bekjent av Indira tok kontakt og fortalte om situasjonen og Katia fikk flytte inn i Safehouse. På dette tidspunktet veide den da 8-år gamle jenta kun 17 kg; tilsvarende en norsk 2-3-åring.
Katia fikk ett par måneder med fri før hun begynte på skolen, slik at hun bare trengte å konsentrere seg om å være et barn. I dag er hun en trygg 14-åring, full av glede, går i 8.klasse og drømmer om å bli ingeniør.
Safehouse var i sommer nødt til å flytte. Utleier skulle nemlig selge huset som safehouse holdt til i. I alle år har husleia vært en stor bekymring for Indira og kollegaene våre som driver hjemmet, og de har vært nødt til å flytte flere ganger. De har funnet et hus som de vil kjøpe som vil gjøre situasjonen mye mer stabil. Her har de fått lov til å flytte inn og leie frem til vi kan kjøpe huset. Sammen skal vi hjelpe de å få det til å skje 💪🏼
🔥 Vil du bidra? Vipps til 11245 eller bli sponsor her.