I dag var jeg i en av Katmandus mange slummer for å møte 9 av jentene våre. Snart støtter vi ei jente til her. I denne slummen er skolegang lavt prioritert grunnet innbyggernes trange kår. Om jentene fra slummen ikke får skolegang er de så og si garantert en karriere i prostitusjon fra tidlig alder. De relativt små skolestipendene vi gir dem gjør at de kan ha håp og drømmer om en god fremtid.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente da jeg kom hit, for jeg hadde ikke fått noe info på forhånd. Jeg fikk møte jentene, Indira delte ut skrivebøker til dem, hver av de presenterte seg selv og deretter ville Indira at jeg skulle si noen oppmuntrende ord til dem. Selv om jeg ikke var forberedt fikk jeg frem noen ord der jeg oppfordret dem til å ta eierskap til sin egen fremtid ved å jobbe godt med skolearbeid og ikke la seg stoppe av hvordan samfunnet behandler dem. I tillegg snakket jeg litt rundt hvorfor vi kaller stipendprosjektet for SHE=Precious – at vi investerer i dem fordi vi mener hver og en av de er verdifulle. De viste stor takknemlighet for skolegang og oppmuntrende ord. Etter dette viste hver enkelt meg hvor de bor – noen med stolthet, andre ville kun vise utsiden og fortest mulig bli ferdig.
Sist gang jeg var i Nepal støttet vi kun to jenter i denne slummen, så det var gøy å se økningen. Den yngste av disse jentene er 9 år, og den eldste er 18.
Denne slummen har jeg vært mye i før. Da jeg var i Nepal igjennom Gå Ut Senteret jobbet Jofrid og jeg én dag annen hver uke på skolen som den gang fantes der. Siden den gang har slummen blitt utslettet og bygd opp igjen. Dette er en slum som konstant kjemper for sin overlevelse. Området er egentlig holdt av til en FN-park, og myndighetene kommer derfor stadig med trusler om å fjerne slummen, uten tanker om å hjelpe dens innbyggerne på noe som helst måte.
