Hennes historieNepaltur 2015

Hennes historie – Katia

Som på resten av nettsida vår, viser vi ikke bilder av jentene der de kan identifiseres, siden det er sensitive personopplysninger det en snakk om. Jeg har også byttet ut navnet.

Katia er i dag 8 år og vil bli ingeniør. Her er hennes historie.

Katia var et uønsket barn, og det har preget hele hennes liv. Moren hennes jobbet på dansebar, og ble forelsket i en fyr som jobbet der. Hun ble gravid, og han stakk av. Hun ville ta abort, men var da allerede i 7. måned, så det var for sent. Da Katia ble født ble hun gitt over til besteforeldrene sine. Etter hvert synes besteforeldrene at hun ble en for stor byrde og plasserte henne i et hjem som drives av en stor og anerkjent NGO i Nepal som hjelper vanskeligstilte kvinner. Dette var hennes hjem fra hun var 4 år til hun var 6 år gammel. Her ble hun seksuelt misbrukt.

En ferie dro hun på besøk til slektninger og fortalte om overgrepene. De sa hun kunne bo hos dem, så hun slapp å dra tilbake og bli misbrukt igjen.

Situasjonen hos disse slektningene ble i midlertid ikke noe særlig bedre. Hun ble stadig banket opp og slått. Hun lærte seg å lyve, så hun kunne unngå noen slag. I tillegg måtte hun jobbe. Hun måtte bære store mengder vann i flere timer hver dag. Hun fikk ikke mat om hun ikke var ferdig på tida, og ofte var hun så utkjørt når hun kom hjem at hun sovna med en gang og ikke fikk i seg noe mat.

Etter jordskjelvet i slutten av april i år mente slektningene at hun var en for stor byrde. Moren hadde giftet seg og ønsket ikke å ha noe med henne å gjøre. Hun sa hun ikke bryr seg om Katia lever eller er død. En bekjent av Indira tok kontakt med henne og fortalte om situasjonen og Katia fikk flytte inn i Indira sitt safe house. På dette tidspunktet veide hun 17 kg – tilsvarende normalvekt for en norsk 4-åring.

Katia fikk ett par måneder med fri før hun begynte på skolen, slik at hun bare trengte å konsentrere seg om å være et barn. Nå har hun akkurat begynt i 1. klasse og hun har et utrolig nydelig smil. Det er godt å vite at hun nå bor i et trygt hjem med mennesker som viser henne omsorg og kjærlighet. 

Selvfølgelig fortjener hun en god fremtid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *